Cha-Am Thailand
Lagt på www.berlingske.dk lørdag den 21. oktober 2006 kl. 03:30
Af Ole Damkjær
Inntil for få år siden hadde backpackers all ære for seg selv. Dette er ikke mer. Spesielt etter tsunami reise selskaper har oppdaget Thailands nest største øy, Koh Chang, som fortsatt har albuerom og tropiske idyll.
SONG KRAM kan fortsatt huske hvordan det var før turistene begynte å komme. Men den 48-år gamle buddhistmunken klager ikke. Turistene har gitt lokale øyboerne mer penger å bruke, og det betyr fallende flere almisser av tonsuren munk i oransje kapper da han fra tid til annen blader sin primitive hytte på fjellet og ned til bygda Hat Sai Khao, som de siste årene har blitt utvidet til å omfatte hoteller, barer, restauranter og selv en liten aircondition supermarked.
Songkram be oss om å smake på delikatessene - boller fylt med ris, forskjellige sterke sauser, stekte grønnsaker og saftige frukter som vi passerer hans lille treskur på stylter på vei opp i fjellet Chom Prasat
Foran venter timer vandre langs bratte, smale stier som snor som en slange i regnskogen-clad skråning. Virkelig en ubebodd villmark med gigantiske trær dejset om alderdom og blokkerer ofte usynlig sti som bare veiviseren Tok vet og forsvinner med machete hans.
Her er 30 meter høye bambus og mannlige høye bregner og i sin tid brusende fossefall. Her er stort termitt og her og der lyden av ville dyr i jungelen ellers absolutt stillhet. Og så er det fuktig som en badstue, men også hyggelig "cool", fordi solen bare glimt kan trenge gjennom jungelen tykt teppe av blader, vinranker og andre vekster.
REGNSKOGEN handler om noe et kjennetegn på Thailands kanskje den siste tropisk paradis - øya Koh Chang i selve østlige delen av Gulf of Siam. Ikke mindre enn 75 prosent av den tropiske øya, som er 30 kilometer lang og 14 kilometer bred, er dekket av tett jomfru regnskog, som har langt bedre sjanser til å overleve enn mange andre steder hvor turister forlate sine fotspor. For jungelen i Koh Chang, har Thailands nest største øy etter Phuket, fått status som nasjonalpark og er ansett for å være en av de mest uberørte i hele Sørøst-Asia, som er en viktig grunn til at Koh Chang også kjent som Sørøst-Asias siste paradis
At dette tilnavnet er ikke helt ufortjent bekreftet når vi når toppen og blir belønnet med en fantastisk utsikt. Kysten med sine hvite strender i vest og den tropiske regnskogen så langt øyet mot øst, der solen har kommet opp så høyt på himmelen, opplever enheten rammer som en forhammer.Med sår ankler og en av de mer sjeldne natur rikere er fire timer senere igjen ved foten av fjellet med direkte kurs for en svømmetur i det turkise havet på White Sand Beach.
White Sand Beach er den nordligste av Koh Chang mange sandstrender. Hotellene ligger i den første raden ved siden av stranden med den smale veien - som gjør det ut av "main street" i de små byene langs kysten - til den andre siden. Der det er plass, her og bygget hoteller og små butikker på den andre siden av veien - men det er ikke mye plass, så kommer jungel og fjell, og derfor er det en grense for hvor mange turister tropisk øy kan absorbere.
Det er faktisk ikke så mange år siden at Koh Chang - også kalt Elefantøen fordi den er formet som en elefant - bare fikk besøk av unge backpackere som flyktet fra masseturismen på Thailands mer kjente destinasjoner. Backpacking er fortsatt her, men de fleste har flyttet videre nedover kysten - fra den sørlige og mer øde delen av øya. Men ryggsekk folk gni skuldre også med reisebyråer reise videre nordover, der hotellene i flere steder er en uvanlig blanding av fem-stjerners resorts, små familiedrevne pensjonater og strand land med primitive hytter i front row til sjøen for bare 300 THB.
Koh Chang er i dag, hva Phuket og andre destinasjoner i det vestlige Thailand var før disse stedene virkelig ble populært, "sier reisebyrå Kuonis lokal guide.
KOH CHANG kom for alvor på charterturister verden kort tid etter tsunamien på Boxing Day the 2004th Tsunami spredning død og ødeleggelse i de kjente destinasjoner i det vestlige Thailand, mens paradis på Koh Chang i den østligste hjørnet av Smilets land forble urørt. Siden da har det vokst raskt, men det er fortsatt albue rom, som er ikke bare på grunn av det faktum at den konserverte og uframkommelig jungelen setter en naturlig grense for antall senger.
Det finnes noen andre forklaringer. Den første er at turister vil ha strand og vann, og det er funnet hovedsakelig på vestkysten av Koh Chang og sør, hvor en av øyas mest maleriske turistattraksjon er: Den lille fiskerlandsbyen Bang Bao, som står på stylter i en urørt bay, og hvor restauranter serverer øyas beste grillet fisk.
Den østlige delen er i sin tur steinete kysten og derfor ikke direkte egnet for en utvikling av turisme. Men østkysten er både vakker, interessant og definitivt en tur eller to verdt og transport foregår i en "song thaw" - en grisebil eller pick-up, som er nesten de eneste bilene som kjører på øya. Du sitter på plattformen, ofte dekket av et tak, slik at du ikke ender opp med å bli stekt som pattegris, før de nådde øya tur gjennom.
Alternativt kan du også leie en motorsykkel eller moped, men det kan bare anbefale de som føler seg trygge på en to-hjul, siden veien er både vridd og bratt. I kontrast til asfalten i de fleste steder ok, fordi det ikke er så lenge siden at Koh Chang fikk sin første virkelige veien. Det kjører rundt kysten, men ikke hele veien rundt. I midten av den sørlige øya stopper veien brått som et synlig bevis på at Koh Chang nok blir forbikjørt av globaliseringen - men i sin egen sedate tempo.
Den andre forklaringen på Koh Chang inntil nylig har fått lov til å ta vare på seg selv, er at tropisk øy er vanskeligere å oppnå enn flere av Thailands andre turist magneter. Du har å fly til hovedstaden Bangkok og derfra rundt 400 kilometer videre på en lokal fly eller bil til byen Trat i sør-øst hjørnet. Derfra med ferge for en halv time til den nordlige spissen av Koh Chang.
Øya er først og fremst for folk med trang ro og fred. Det er ingen diskoteker, nattklubber eller andre slike etablissementer der du kan slappe av i de små timer. Det vil da bare være folkets ryggsekken fullmånefester på stranden ned sør.
På "hovedgaden" i White Sand Beach kan bli beroliget noen øy tantrum og møte sine behov for å være på internet cafe, og det er dykkerskole med utleie av utstyr. Sjøen rett i nærheten av Koh Chang er ikke spesielt egnet for dykking og snorkling, men det er pære enkelt å hoppe på en av båtene som seiler ut til de mange små øyene i sør, der mulighetene for opplevelser under havet er mye bedre. Flere av de små naboøyene du kan ta en overnatting på en enkel bungalow, mens øya Ko Kood - Thailand fjerde største øy - også tilbyr mer luksuriøse feriesteder.
Hvis du ønsker å bruke ditt opphold på Koh Chang å snuse den siste destinasjonen på masseturismen kart over verden - Kambodsja - er rommet på tå for å hjelpe. Thailands naboland er like øst for Koh Chang, og Kambodsja kan nås på fem eller seks timer med bil. Området som kan utforskes på en to dagers tur, er ikke bare interessant på grunn av sin natur - en stor elvedelta med massive mangroves. Det var også her at Kambodsjas massemordere - Khmer Rouge - fremdeles holdt fortet for ikke så mange år siden. Bare i 1998 overga de til regjeringsstyrkene, og bare da området var trygt å bevege seg i.
Men kanskje den første av alt trenger å slappe av som kommer til hjernen - spesielt hvis turen til Koh Chang kombinert med en stop over i sizzling Bangkok som tilbyr en fascinerende blanding av spennende sightseeing og hæsblestende powershooping.
Så det er balsam for sjelen å ankomme med ferge til Koh Chang, der havet er rolig og stille - når det ikke er regntid, hvor bølgene kan være forrædersk - og derfor Koh Chang en hit for små barn. Og med fred ikke bare betyr at det er knappe bølger. Det er ingen støy fra jet ski eller hurtigbåter, som myndighetene har forbudt langs Koh Chang strender.
Tidevannet er sterk, og når havet trekker seg TILBAKE helt på slutten av ettermiddagen, starter servitører seg bord og stoler ut på den våte sand beach. For de som foretrekker å ta supper i liggende stilling, er det madrasser.
De såre bein etter fjelltur kommer etter en omgang thaimassasje, og etter enda en praktfull solnedgang, senker mørket, og dagens fangst av fisk og skalldyr likte gløden av en liten parafinlampe, mens barna har stranden som en stor lekeplass.
Det er, som det er med munken Songkram i sin lille hytte på bakken: Du trenger ikke klage ...
